Vi skal i en periode jobbe med matkultur. I den forbindelse vil vi konsentrere oss om følgende læreplanmål:
- drøfte sammenhengen mellom tekst og samfunn med utgangspunkt i samtidstekster fra forskjellige deler av verden
- diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer
- bruke redskaper fra kultur - og kommunikasjonsteorier i analyse av ulike kulturelle ytringer fra egen samtid.
- analysere forholdet mellom en konkret kommunikativ aktivitet, situasjonen den foregår i og de kulturelle og samfunnsmessige rammene for aktiviteten.
Vi kommer til å jobbe med noen skjønnlitterære tekster, noe kunst og noe dokumentarfilm.
Fagstoff: Thomas Hylland Eriksens kapittel om "Mat som kultur" i Kulturforskjeller i praksis.
Til mandag skal dere lage en bloggpost der dere skriver litt om temaet matkultur. Hva er norsk matkultur? Hva er matkultur i din familie? Hva er matkultur blant vennene dine, på skolen? Har du opplevd en matkultur som er svært annerledes enn din egen? Fortell om dette møtet.
Det er ofte slik at man føler seg litt dum når man skal spise noe for første gang på en fremmed plass. Kanskje vet man ikke hvordan man forsyner seg, hva man skal spise eller hvordan man skal spise.
Sushi er jo en matrett som fortsatt er veldig "in" å spise, den assosieres kanskje med ulike typer kulturer, eller sosiale eller økonomiske "klasser"? Uanset syntes jeg det var pinlig at jeg for første gang skulle smake sushi i en alder av 32 år. Jeg var glad for at jeg hadde med meg erfarne sushispisende venninner på restauranten slik at de diskret kunne instruere meg i mengde ingefær (vesentlig, skjønte jeg), hva som var mildt, hva som var sterkt og hvordan jeg skulle spise. Det gikk fint, og det var godt.
Bilde: fra www.somethinggrafic.wordpress.com via Creative commons
